Blogg

Undlien design med tre helsider i siste utgave av bransjebladet Gull og Ur

Les mer →

Å lage hull i en gullkule

Å lage en liten gullkule er superenkelt. Den lager seg selv bare du har varme nok til å smelte gullet. Men å bore et hull gjennom den er en helt annen sak. Den glipper og snurret med boret og vil slett ikke oppføre seg. Da er det jo morsomt å finne en annen løsning. Og det blir ikke en gang borte gull slik det blir når du borer opp en kanal.

#geniforendag

Les mer →

Om å bli vist fram i Oslos mest eksklusive gullsmedbutikk

I hele mars og april har jeg vært månedens designer på Paleet i Oslo hos Gullsmed Heyerdahl. Alt godt kommer til en ende og nå er utstillingen nede men smykkene mine kan fortsatt kjøpes flere steder i Oslo, bl a på Sugarshop i Briskebyveien 30 og på Håvarstein Couture i Theresesgate 14.

Det har vært skikkelig gøy med mye oppmerksomhet og godt salg og ikke minst en fjær i hatten som er god for selvtillit og merkevarebygging. Jeg jobber stødig framover og ser at det skaper ringvirkninger og økt etterspørsel. Kan man ønske deg noe mer da?!

-Og så har siste nummer av bransjebladet GULL OG UR en artikkel om Undlien design. 

Jippi!!

 

Tekst:

Hanne Undlien er smykkedesigner og etablert med eget verksted i Oslo. I disse

dager profileres hun som Månedens kunstner hos Gullsmed Heyerdahl på

Paleet kjøpesenter i Oslo. Nå ligger sølvsmykkene henne i monteret Heyerdahl

har reservert norske designere. Her finner vi også små skatter med elementer

av gull og forskjellige edelstener og jammen gjenkjenner vi ikke de gamle

ett- og toøringene i kobber som mansjettknapper. Noen av kundene har

aldri sett disse myntene før, for andre blir mansjettknappene koselig nostalgi.

At designeren også har bakgrunn som lege har gitt det kreative arbeidet en ekstra

dimensjon. – Menneskekroppen er fullendt ingeniørkunst med mesterlig mekanikk

som ikke kan etterlignes. Når jeg jobber med smykker streber jeg etter å oversette

kroppens skjønnhet og funksjonalitet til smykkedesign, sier hun.

Hanne Undlien har siden 2007 skolert seg i gullsmedfaget. Hun jobber i dag som

deltidsdesigner kombinert med legejobben. For henne er dette en fi n og givende

kombinasjon: – Å ha en jobb der du kommer tett på mennesker og får følge dem

gjennom mange faser er et privilegium. Det er stimulerende og man blir ydmyk i møte

med folks hverdag og streven. Ved siden av dette har jeg et annet rom å tre inn i, en

kreativ boble der tid og rom forsvinner og det bare er meg og metallet.

Les mer →

NATURLIG INSPIRASJON


Tekst:  Hanne Undlien   
Foto:   Ida Brekke

«Hva inspirerer deg?» blir designeren ofte spurt. Ikke sjelden er svaret det forutsigbare, «naturen». Til inntil nylig har jeg tenkt på det som et lettvint, uoriginalt og tilgjort svar, skriver smykkedesigner Hanne Undlien.

Foto: Aliona Pazdniakova

Hanne Undlien er fastlege og smykkedesigner. Siden 2007 har hun
skolert seg i gullsmedfag. Til daglig er hun fastlege. Link til bloggen hennes nederst på siden. I mars er hun månedens designer hos gullsmed Heyerdahl i Paleet i Oslo.

For hva er inspirasjon? Hvordan skal man forklare det som foregår når ideer oppstår og et bilde stiger ut av tankene dine?  Og er inspirasjon noe som utelukkende skjer i hodet?

Inspirasjon oppstår der og da

For meg kan inspirasjon like gjerne være noe som stiger ut av hendene mine mens jeg jobber. Et arbeid som ikke blir til med et intellektuelt forsett, men som males gjennom noe jeg ikke helt klarer å definere, noe mer primitivt enn tanken. Og jeg liker det. Derfor har jeg stadig oftere tatt meg selv i å tenke at svaret «natur» er en klisjé.

Det som fascinerer meg mest med kroppen er hvordan de ulike delene er fullkomment designet til sin oppgave.

Samtidig erkjenner jeg at arbeidet mitt er et produkt av det som skjer rundt meg, av visuelle inntrykk, påvirkning av andres arbeid, tiden jeg lever i.  Og omgivelsene mine. Så i det siste har det sunket inn at «naturen» er mye mer enn den skogen jeg først assosierer med ordet.

Respekt for kroppen

Selv designer og lager jeg smykker og på hjemmesiden min har jeg skrevet litt om mine inspirasjonskilder. Med bakgrunn som lege har jeg mye kunnskap om og mye respekt for det utrolige maskineriet vi kaller kroppen. Hvilke fantastiske systemer som samstemt og innbyrdes avhengig av hverandre, bare fungerer i en kompleks rekke av virkninger.

Fra celle til individ

Hvordan vi oppstår fra to celler til å bli fullstendige, unike individer, så totalt forskjellige. Hvordan vi transporterer oss ved hjelp av muskelkraft og sinnrike anordninger som tillater kroppsdelene og bevege seg i forhold til hverandre.

Den sammenhengende bevegelsen

Tenk deg det helt fantastiske og samtidig helt hverdagslige i at du kan forflytte deg fra A til B, hvilken bragd av koordinasjon, balanse og kraft som ligger i det. Se for deg en ballettdanser som tilsynelatende uanstrengt flyter over scenen i full kontroll der alt ser ut som én sammenhengende bevegelse.

Er det rart man blir glad?! Det er dette jeg gjerne vil gjenskape i smykkene mine.

Forskjellen på en musiker og en amatør kan ofte ikke ses, men høres med all tydelighet og ligger i tusenvis av timer med øving. Presisjonen er så perfeksjonert at den sannsynligvis ikke kan måles.

Kroppens deler er design

Det som fascinerer meg mest med kroppen er hvordan de ulike delene er fullkomment designet til sin oppgave. Ta leddene for eksempel, koblingsfunksjoner som jeg er særlig glad i. Helt ulike, men med det felles at de er i stand til å få to deler til bevege seg i forhold til hverandre.

Alt fra kneet som bærer nesten hele kroppsvekten, men som bare kan bevege seg i ett plan bakover til skulderen som i sin utrolige mobilitet, kan svinge nesten 360 grader rundt.

Inspirasjon til å gjenskape

Er det rart man blir glad?! Det er dette jeg gjerne vil gjenskape i smykkene mine. Dette utrolig anvendelige, elegant uanstrengte, strenge og ordentlige. Vakkert og hensiktsmessig. Kan man be om noe mer?

For meg kan inspirasjon like gjerne være noe som stiger ut av hendene mine mens jeg jobber.

Så hva lar jeg meg inspirere av, utover dette udefinerbare flytende som ikke lar seg fange i ord? Det er vel naturen da? Menneskekroppen, som er del av det skaperverket vi kaller naturen.

Det er nok naturen

Så skal jeg ikke være så kjepphøy neste gang en designer eller kunstner sier at hun lar seg inspirere av naturen – og avskrive det som en klisjé. Jeg skal nysgjerrig utforske hva «natur» betyr for henne og se hva jeg klarer å gjenfinne av det i arbeidet hennes.


Bildene i denne serien er hentet fra fotograf Ida Brekkes serie «Living Sculpture».
Les mer →

2017 er skrevet i stein. Godt nyttår alle sammen fra Undlien design!

Les mer →

Kjøp norsk design folkens, -de sier det er den nye oljen!

 

Juletid er lik gavetid. Befolkningen deles i to. De som vil kjøpe noe og de som har noe å selge. Som designer tilhører man siste kategori. Produktet designeren tilbyr kan ha preg av luksus og er ofte ikke nødvendighetsartikler. Det kan være håndsydde vesker i kvalitetslær, kjøkkenartikler du egentlig ikke trenger, skreddesøm med unikt snitt eller det kan være smykker. Ingen mennesker trenger smykker, men de fleste, også menn, bærer dem og har en identitet knyttet til det. Smykket har symbolverdi, som en giftering, og kan signalisere alt fra sosial tilhørighet til hvor du ligger på skattelisten.

 

 

Designvarens anstrøk av overflødighet gjør den til en typisk gaveartikkel og for mange designere utgjør julesalget en avgjørende del av totalen.

Og hvem er ”en norsk designer”? Min erfaring er at det er en entusiastisk, hardt arbeidende person, som regel i et enmannsforetak, unntaksvis i et lite firma bestående av 2-3 personer. Hun har lite eller intet sikkerhetsnett, lever på lavbudsjett og reinvesterer det hun får inn i nye ideer. Det er ikke tilfeldig at tredjeperson, entall ,”hun” er valgt. Det er som regel en kvinne. Hun har en ide hun brenner for, hun er opptatt av bærekraft, ønsker ikke at du skal kjøpe ”alt” men bevisst plukke ut en av perlene hun har skapt for bruk i mange år framover. Til det enten er utslitt eller vakkert eldet med patina, klart til å overtas av kommende generasjoner.

Denne norske designeren finner du ikke i kjedebutikkene. Der vil hun ikke være. Du finner henne i en bitte liten butikk et sted i en by eller i et litt større utsalg der noen har samlet seg. Du kan finne henne i en pop up store, et konsept der ledige butikklokaler leies for en kortere periode og nå før jul kan du særlig finne henne på julemarkeder i ulike varianter utover landet. For eksempel Designernes eget julemarked i Oslo og Kristiansand og Hydrogenfabrikken i Fredrikstad.

 

 

Er du også lei av at byene fylles av ensartete kjedebutikker? Av at grønnsaksjappa du handlet i til daglig er overtatt av en kaffebutikk det likevel er ti andre av i samme strøk. Av HM og Cubus på annethvert hjørne og at de kule små butikkene fortrenges til fordel for de store? Dette er gentrifisering og gjør byene til ett stort langt gjesp!

Men verden forandrer seg. Noe forsvinner og nye ting kommer til. For mange designere har sosiale medier overtatt rollen som salgs- og informasjonskanal. Der kan man reklamere for produktene sine til en billig penge og man kan opprette eventer som har mulighet til å nå langt ut. Derfor har min facebookprofil i desember vært oversvømt med arrangementer som bringer norsk form til folket.

 

 

Og er du lur benytter du deg av mulighetene som byr seg. Norske designere serverer unike produkter av høy kvalitet. Småskalaproduksjon med håndlagde gjenstander, ringer du ikke gjenfinner på annenhver finger, klær som er tilpasset din kropp med bruk av gode gamle håndverksmetoder som gir rom for individuelle tilpasninger.

Ikke bruk og kast, ikke billig, men du verden så vakkert!

Så her er min oppfordring i dag: Slutt opp om de små arrangementene, også etter jula. Møt opp, se deg rundt og still nysgjerrige spørsmål. Og om du finner noe fint, kjøp norsk lokalprodusert design folkens, de sier det er den nye oljen….

 

 

 

Les mer →

Gull er gøy!

Å lage smykker i gull er sjukt gøy! Derfor har jeg tatt på meg spanderbuksene og kjøpt både gulltråd og plate før jul. Men gull er ikke bare sjukt gøy, det er også sjukt dyrt så hver lille justering du gjør bør være del av en vel gjennomtenkt prosess. Du lager liksom ikke spontane og fantasifulle prototyper i gull.

Da jeg var to uker på Alchimia school of contemporary art i Firenze i fjor gjorde jeg faktisk akkurat det. Jeg hadde svettet i tre samfulle dager over en "try-out" sølvfatning til en bitte liten trekantet tsavoritt som skulle bli til gulløredobber, og så at den nok aldri hadde tenkt til å bli slik jeg planla. Læreren som var mer pragmatisk fastslo med stor tyngde at dette var den klart beste ideen for gullfatningene ( hun var nok enda mer drittlei enn meg). Jeg vaklet et øyeblikk men tro mot min opprinnelig ide fant jeg ut at jeg ville prøve en siste gang og siden jo dette skulle bli gulløredobber og det var siste gang måtte "try-outen" lages i gull. 

Det skulle vise seg å være en dårlig beslutning og vissheten om det ble ytterligere styrket av lærerens kjølige ""try-out" i gull, ja. Det er alltid lurt"

Det ble aldri noen gulløredobber. Tsavorittene ligger i steinskrinet og venter på gode ideer og pågangsmot. Og i påvente av det har jeg laget et søskenpar av oricula øreringer i gull. Storesøster og lillesøster i vidunderlig 18 karat gyldent gull. Enjoy!

 

Les mer →

Julekulen. Nytt anheng, nytt navn.

 

Hva kan passe bedre enn en julekule nå som desember nærmer seg?

Kulen skal ut på nettsiden og må tilpasses et liv sammen med de andre smykkene. Da kan den ikke hete julekule selvom den er akkurat det, den må få samme latinske språkdrakt som de andre smykkene.

Men ettersom latin er et dødt språk har nødvendigvis mange fenomener oppstått etter at man sluttet å snakke det, derfor har vi for eksempel ikke latinske ord for ting som sykkel, symaskin og for den saks skyld internett. Jul var heller ikke en velutviklet tradisjon den første tiden etter år 0. Så hvordan navngi et smykke etter en høytid som ikke fantes?

Da må man bruke fantasien, -og kanskje spørre en venn. Jeg la ut bilde på Instagram og fikk gode forslag. "Tenk på noe med solstice, -vintersolverv!", og: "Hva med globus natalis", -fødsel? Etter et dypdykk på det store internettet fant jeg ordet crepundium som betyr noe i retning av amulett eller religiøst symbol. Da landet jeg på Globus crepundium, et smykke i GLOBULUS kolleksjonen.

Kulen ble til under et forsøk på å lage noe annet. Sånt skjer....

Bearbeiding av metaller innebærer mye brutal behandling. Det hamres, files og loddes på høye temperaturer, gjenstanden du jobber med er gjerne liten og skvetter unna når du går hardt på. Da kan møtet med gulv og inventar bli kritisk. Kulen var i utgangspunktet helt perfekt, rund og blank og trengte bare en liten avsluttende runde i poleringsmaskinen da den glapp og ble slengt i gulvet. Når du plukker den opp etter en sånn behandling har du hjertet i halsen. Ofte går det bra men ikke denne gangen. En liten men synlig bulk var resultatet. En perfekt kule var blitt til en kule med bulk, det er ikke to sider av samme sak. Jeg boret et hull i bulken. Det ble ikke så overraskende lite vellykket. Men flere hull, noen groper og litt diamantfres gjorde susen. En liten julekule var født, dog ikke på julaften.

 

Les mer →

Et smykkefotografi kan være mye forskjellig

Det er alltid spennende å levere fra seg smykker for fotografering. Tro meg, -det er forskjell på fotografer!

Å få smykkene til å glitre og framtre med detaljer og kontraster er vanskelig. En av grunnene er at metaller reflekterer lys. Det innebærer at alt direkte lys er bannlyst og at smykket må plasseres i en lysboks med diffus belysning. Prøv å få noe som ligger i boks til å se levende ut....  Alle som har prøvd dette vet at det er mer enn utfordrende.

Glad er jeg da for å ha funnet en fotograf som mestrer det til perfeksjon.

For å vise forskjell har jeg lagt ut bilde av samme smykke, tatt av to forskjellige fotografer.

Så kan du jo gjette hvilket som er tatt av min mesterfotograf, Aliona Pazdniakova.

 

Les mer →

OSLO TREASURE, Norwegian jewelry show, 12 februar 2016, -en skatt!

 

Gøy å være smykkedesigner og få vise fram kreasjonene i glitrende omgivelser på Tjuvholmen
Takk til dyktige arrangør Christian Stokke Mathisen,  med tvers gjennom proffe Linda Wickmann, Marianne Haugli og et supert modellteam.

 

 

-Og så de andre da, en gjeng man virkelig kan henge med en dag, kanonflinke designere og nye bestevenner ;-) 

Kathrine Lindman, Norwegian jewelry
Vanja Steinbru, Kvist og Kvae 
Linn Sigrid Bratland
Alvilde David-Andersen
Ulrikke Vogt jewelry, 
June Rasch-Olsen, Opro
Huldresølv

 

 

Les mer →